Nå skal poten vaskes og smøres 3 ganger daglig. Bella tumler rundt med krage. Det hun enda ikke har skjønt er at hun tar større plass med kragen og hun dulter borti alt mulig. Det er lett å høre når hun er i anmarsj for å si det sånn.

Ellers er hun ganske pigg og lar seg ikke affektere noe særlig. Men det der ER synd på henne. Glem ikke det… Det kreves noen timer på fanget under teppet når hun klør i labben. Godt at det er litt koselig for alle det da i allefall…

Vi glemte kameraet hos mamma og pappa på 17. ma, så dette blir et bildeløst innlegg. Får ta det igjen senere. Har jo kjøpt nytt kamera som må testes.

 Hva tenker hun på…?

Sommer kanskje….

Frøkna fikk seg en skikkelig sjekk av øynene sine også. Det likte hun IKKE. Men heldigvis var alt normalt. Hun ble rett og slett sjekket fra tipp til tå. Det ble også tid til litt fotografering (bare fordi hun er så søt) og masse kos. Ikke så rart hun syns det er kjekt å gå til dyrlegen… også fikk vi kjøre buss. Jippi! Entusiasmen  tar helt overhånd noen ganger. Så mye å oppleve, så lite tid og ikke minst… så treigt følge å dra på. 

Tannhelse er også noe å tenke på. Frøkna kommer som regel tassende inn på badet når jeg pusser mine tenner og setter seg og venter på sin tur.

Hallo!

Mmm.. minty freshness

FERDIG!

Tilbake til hverdagen med mas og kjas. Litt godt er det allikevel å få rutinene på plass igjen. Bella har kommet i gang med mosjonen igjen etter en lang, feit og doven jul. Litt treigt i begynnelsen, men nå går det mye bedre. Hun går til og med bedre i bånd og godtar at det regner i blant. Snøen var kjærkommen for henne den første tiden, men etter hvert som regnet overtok og det ble både slaps og skare, var hun ikke lenger så begeistret. Regnet som har herjet de siste dagene ser nå ut til å ta med seg siste rest av de grå snøhaugene. Da er det enklere å gå tur, og hverdagen er så mye bedre.

 Leif er i gang med å teste et Canon kamera. Gjett hvem som blir testfotografert? Joda, selvfølgelig familiens vanskeligste objekt. Kula som aldri står i ro, familiens stjerne – Bella. Kameraet er i seg selv bra, men Bella blir fryktelig opptatt av lyset som kommet ut av blitzen…..

 Ellers er det tid for årlig sjekk og vaksinasjon på tirsdag. Alt ser bra ut foreløpig og jeg satser på at det ikke kommer noen ubehegelige overraskelser der.

Her er noen bilder fra sist skogstur, hvor nok en gang bading var et omdiskutert tema…….

Her er søtnosen i all sin prakt

BADE!!! Vær så snill…?

Is på vannet er sjelden en bra indikator på god badetemperatur…

 Skal bare kikke litt… PLOPS!

Greit… jeg innser nå at det kaaanskje muligens ikke var dagen for bading…

La oss heller gå hjem og spise middag….

Puh.. livet er hardt for en liten cavalier. Og da er det godt å komme hjem og legge seg i vinduskarmen… Livet er ikke så ringe enda….

Hm… er det ikke litt tidlig med nissedrakt nå…?

 Syns du er jeg er fin, sa du?

Ja. Jeg ER fin. Det er sant det.

Søndag er som regel synonymt med en tur i skogen til glede for både to- og firbeinte. Sistnevnte er muligens mest entusiastisk……

Få opp farten! Det er mye jeg skal se og snuse på i dag!!!

Bella hadde også planlagt en liten svømmetur, noe som det, til hennes store fortvilelse og frustrasjon, ikke ble noe av. Stemningen var ikke helt stor for en hund med både lunge- og ørebetennelse. Heldigvis er skogen full av spennende lukter og deilige pinner, noe som kompenserte litt for at svømmeturen ble avlyst.

Denne er min – finn din egen!

 Det ble nødt til å bli en liten pinnepause. Siden det ikke er lov å ta med seg pinner inn i stua, må man benytte seg når man kan…. Og grise så mye man orker…

Ikke helt ulikt en “spis så mye du orker buffé”….

 Skogens konge….  

  I mylderet av mennesker klarte vi å lokalisere Tord, Birgit og Kari… (selv om det bare var Birgit som merket det)

 Åse, Lone, Lisbeth, Anne-Åse og Nadina… 

  … og Leif, Erlend, Amila og Karen Elise (som virker veldig engasjert i et eller annet… som ikke er kameralinsen)

Med rundt 650 personer i kantina var det ikke lett å holde oversikten over hvem som satt hvor, men noen av oss ble i alle fall sittende i nærheten av hverandre….

 Smiiil – du er på fest!

 To generasjoner av familien  Memic ansatt ved UiA…

Den orange sofaen tiltrakk seg tilsynelatende mange poseringer. Her har Henry funnet seg en plass mellom søstrene Memic.

Det ble en flott kveld med god mat og drikke og hyggelig selskap.